Sider

onsdag 6. april 2011

Genetisk entropi, del 10. Det finnes bare en løsning på problemet.

Degenereringen er et faktum. Vår kropp, vår art, og vår verden er døende. Det er ikke i vår makt å stoppe det. Vi kan ikke skape liv, og vi kan ikke beseire døden.
Men det er En som har skapt liv og som designet genomet. Han kalles ”Livets opphavsmann” (apg 3:15). Han har makt til å beseire døden og degenerering. Dette er den gode nyheten! Jesus er vårt håp. Utenom Han er det ingen håp. Han gav oss liv i første omgang, så Han kan gi oss nytt liv i dag. Han lagde himmelen og jorden i første omgang, så Han kan lage en NY himmel og jord i fremtiden. Fordi Han sto opp fra de døde, kan vi også bli reist fra døden, selv den døden som vi allerede har i oss.
I disse dype, men enkle ord, er det et sant håp.


Div innvendinger og teorier som blir besvart i boken Genetic entropy:


·         Kan gen-duplikasjoner og polypolidi øke genetisk informasjon?
Nei, det ødelegger informasjon...
·         Er genomet mest ”junk-dna”?
Nei, en enhetlig og organisert organisme, kommer ikke fra et fragmentert og kaotisk genom...
·         Mega-nyttinge mutasjoner.
Nei, fire grunner til at dette er umulig...
·         Støy kan jevnes ut.
Nei, fire grunner til at dette er umulig...
      *     Hovedaksionets fiasko er ikke en trussel mot evolusjoneteorien.
            Jo, det er bare EN mekanisme...



Konklusjon:



·        Nesten alle mutasjoner er skadelige, og ingen øker informasjon.
·        Mutasjonsraten er for høy. Min 100 pr person pr generasjon.
Den er årsaken til sykdom og aldring.
·        Naturlig utvelgelse har store begrensninger. Pga ”nær-nøytrale” mutasjoner, ”ser” bare hele organismen, kostnad, støy, flaks...
·        ”Fitness” har lave arveegenskaper (0.4%) Pga. Miljø, ikke-arvelige gener, osv...
·        Naturlig utvelgelse/mutasjoner kan ikke skape noe. Altså er vi designet.
·        Mennesket kan ikke redde seg selv med rasehygiene eller kloning.
      *    Det finnes bare ett håp...

Kilde: Genetic Entropy and the mystery of the genome, J.C. Sanford.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar