Alle mennesker har et livssyn, eller et verdensbilde, som de vurderer verden ut ifra. Et sett med forutsetninger.
Det trancendentale argumentet handler om muligheten og forutsetningene for menneskelig erkjennelse, menneskelig erfaring, moral, logikk og vitenskap.
Hvilket verdensbilde gjør menneskelig erfaring begripelig?
Med erfaring mener vi ALT. Alt vi oppfatter, tenker, sier, og gjør.
Alle mennesker forutsetter selvbevissthet, moralsk riktighet (absolutt moral, rett og galt), rasjonalitet (logiske lover), stabile naturlover (at i morgen blir som i dag), at vi kan stole på sansene og hukommelsen, og at menneskelig erfaring er forutsigbar.
Uten disse forutsetningene kan vi ikke vite noen ting som helst.
Et verdensbilde må kunne forklare hvorfor disse forutsetningene eksisterer.
Hvis konsekvensen av et verdensbilde eliminerer disse forutsetningene, fører det til en absurd konklusjon; at vi ikke kan vite noen ting som helst, og da er det verdensbildet naturligvis falskt.
Hvis konsekvensen av et verdensbilde eliminerer disse forutsetningene, men likevel bruker de, er det inkonsekvent, og derfor falskt.
Et verdensbilde må altså være logisk konsekvent.
Et verdensbilde basert på intuisjon og hva som kan virke fornuftig, uten rettferdiggjørelse, er vilkårlig og irrasjonellt.
Er kristendommen, eller ateismen logisk konsekvent og gir den basis for menneskelig erfaring?
” Frykt for Herren er opphav til kunnskap” ordspr 1:7
” For i ham [Jesus] er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede” kol 2:3
1. forutsetning: Absolutt moral.
Hva er rett og galt? Hva bør/burde en gjøre? Moral er ikke en beskrivelse av adferd.
Alle har moralske standpunkt.
Enhver moralsk ytring forutsetter at det finnes en moralsk standard, og enhver person vil selvsagt hevde at sin egen ytring er det som ligger nærmest denne standarden. Uten en moralsk standard blir enhver diskusjon/samtale med moralske standpunkt meningsløs.
Kan ”rett” bare være det som blir sosialt godkjent ? Nei, da ville det pr definisjon være umulig å kritisere samfunn for hva det gjør. (Hitler)
Er det intuisjon (magefølelse) som avgjør rett og galt? Nei, da er det ingen måte å løse uenigheter på. Det er ingen måte å si at en persons intuisjon på hva som er rett, er riktig. For da må man intuiere at vår egen intuisjon er riktig osv...
Er moral individuelt motivert? Nei, i så fall utrykker vi bare våre egne følelser, vi beskriver ikke noe rasjonelt. Når Ole sier ”å hjelpe foreldreløde barn er rett” sier han egentlig bare at Ole syns å hjelpe foreldreløse barn er riktig. Bare et subjektivt uttrykk for følelser. Det å vurdere andres moral og etikk blir da umulig og helt subjektivt.
Er noe ”rett” da det fører til et bestemt resultat (lykke for seg selv eller sammfunnet)? Hvis rett er det som fører til det resultatet du har valgt, da er spørsmålet om rett og galt bare forflyttet seg fra virkemiddelet til resultatet. Men hvorfor er resultatet rett? Hvorfor er lykke for seg selv eller sammfunnet rett? Vi tar for gitt at lykke for seg selv eller sammfunnet er rett. Men hva mener vi da med rett? Og hvem bestemmer at dette er rett?
Alle forsøk på å forklare rett og galt uten Gud, ender alltid opp i en sirkel uten noe objektiv standard. Og da blir resultatet helt vilkårlig.
Hvis ”rett og galt” er meningsfyllt, da er både ateismen og evolusjonsteorien falsk. Da er ”rett og galt” bare elektro-kjemiske reaksjoner i hjernen, et resultat av tid og tilfeldigheter. Når en evolusjonist prøver å være moralsk, er han irrasjonell.
En ateist (evolusjonist) blir opprørt av høre om et brutalt drap på nyhetene, og håper at morderen blir hardt straffet. Men i sitt verdensbilde har han/hun ingen rasjonell grunn til å bli opprørt. I et ateistisk/evolusjons univers, der mennesker bare er dyr, er ikke mord noe verre en en løve som dreper en antilope. Men vi straffer ikke løven.
Konseptene at mennesker er verdifulle, ikke bare dyr, ikke bare er kjemikalier, har frihet til å gjøre valg, er ansvarlig for sine handlinger, og er bundet til en universal moral-kode kommer alle fra det kristne verdensbildet (livssyn). Slike ting gir ingen mening i et ateistisk verdensbilde.
Alle vet inderst inne at ”rett og galt” handler om Guds holdning til ting. Rom 1:18-22 sier at alle kjenner Gud, men noen holder sannheten nede: ” Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap.”
Bibelen sier at Gud er skaperen av alle ting, alle ting tilhøher Gud, derfor har Gud rett til å lage reglene. Han har ”skrevet lovens krav i våre hjerter”. Derfor har vi alle en moralsk standard.
Så Bibelen rettferdiggjør objektiv moral. Ikke nok med det, Bibelen forklarer også hvorfor ateister/evolusjonister gjør som de gjør. Alle tror inderst inne, men velger å benekte Gud. Vi har arvet en synd-natur fra Adam. (En tendens til å gjøre opprør mot Gud). Joh 3:19 indikerer at folk heller vil forbli i åndelig mørke, enn å få deres onde gjerninger blottet, slik som Adam prøvde å gjemme seg for Guds nærvær. Ingen klarer å holde Guds bud, og er derfor avhengig av Hans nåde. Jesus er trofast til å tilgi alle som kaller på han...
2. forutsetning: Logiske lover.
Rasjonell tankegang innebærer og er avhengig av bruk av logiske lover.
De foreskriver/bestemmer den riktige kjeden av resonering fra premiss til konklusjon.
De kontrollerer gode og dårlige konklusjoner. En riktig måte å tenke på.
Logiske lover beskriver ikke tankene våre, men fungerer som en fasit på hvordan en bør tenke. En logisk lov sier f.eks. at to motsigende forklaringer kan ikke begge være sann. ”Bilen er i garasjen og bilen er ikke i garasjen” bryter denne lov. Derfor er det utsagnet falskt.
Logiske lover er immaterielle, universelle, og forandrer seg ikke. Man kan ikke ha en immateriell og universell lov som forbyr selvmotsigelser i et ateistisk univers. Hvordan kan det være en absolutt standard av resonering i et tilfeldig univers?
Det faktum at en ateist kan resonere, beviser at han tar feil. Og at han er inkonsekvent i sitt eget verdensbilde (som ikke tillater immaterielle, logiske lover). Hvordan kan det være lover uten en lovgiver?
En ateist kan ikke forklare de logiske lovers eksistens, hvorfor de er immateriell, hvorfor de er universell, hvorfor de ikke forandrer seg, og hvordan mennesker kan vite om dem. Dersom ateisten appellerer til den vitenskapelige metode for å forklare logiske lover, så bruker han sirkulær argumentasjon fordi den vitenskapelige metode er avhengig av logikk, det vil si, å bruke logisk resonering til observasjonene.
Logiske lover kan ikke observeres i naturen. Man kan ikke observere at selvmotsigelser er falsk. Fordi vi kan bare observere fenomener som finnes, ikke et som ikke eksisterer. Hvis noe er ikke eksisterer, så eksisterer det ikke. Så ikke-eksistens kan ikke observeres.
Vi oppdager de logiske lovene ved tanke, ikke ved observasjon.
Hvis logiske lover ikke er absolutt, gir ingen (logiske) argumenter mening.
Bibelen kan forklare de logiske lovene. Vi er skapt i Guds bilde, og tankene våre vil da (på en begrenset måte) følge samme mønster som Guds. Vi vet litt om Guds tanker, da han har åpenbart noen av de for oss. Logiske lover er en refleksjon av hvordan Gud tenker. Gud er konsekvent i seg selv, Gud kan ikke benekte seg selv, all sannhet er i Gud, og han holder universet i gang. Lovene kommer fra Gud, mennesket bare finner dem.
Logiske lover er immaterielle, universelle, og forandrer seg ikke.
Gud er immateriell, universell, og forandrer seg ikke.
Logiske lover gir ingen mening sett bort fra Bibelens Gud.
3. forutsetning: Stabile naturlover.
Vitenskapens fundamentale forutsetning er at naturen er uniform. At i morgen blir som i dag. Vi forventer at vannet skal koke ved samme temperatur og trykk i morgen som det har gjort før... Alle vitenskapelige eksperiment ville vært meningsløse hvis man ikke visste at naturen er uniform.
Men uten en kontrollerende innflytelse (Gud) på naturen har vi ingen basis for å si at naturen er uniform.
Et livssyn/verdensbilde må kunne gi en basis for en uniform natur.
Det å si at ”i fortiden har naturen vært uniform, derfor vil den være det i fremtiden også” holder ikke som basis for å forutsette en uniform natur. Dette er et sirkulært argument. Man anntar (”derfor”) at naturen er uniform, samtidig som det er nettopp det man prøver å bevise.
Man kan heller ikke vite hva som har skjedd i fortiden, uten å forutsette at naturen er regelbundet, fordi de kjemiske reasjonene i hjernen (hukommelsen) er også avhengig av en regelbundet natur for å kunne stoles på... Hvis de fysiske lovene forandret seg, kunne man ikke stole på hukommelsen... Så med mindre det har vært en regelbundet natur i fortiden, kunne man ikke riktig huske at det har være en regelbundet natur i fortiden...
Man må altså kunne forklare en uniform natur, uten å snakke om hvordan naturen har vært før. Bibelen forklarer en uniform natur. Gud har skapt alle ting, og holder oppe universet. Gud er konsekvent og er over alt, og er i all tid. Og Gud har også sagt at det er visse ting vi kan stole på at skal være stabilt i fremtiden. Dette er for eks. sommer/vinter, dag/natt, kulde/varme... 1.mos 8:22. Så vi kan med sikkerhet si at Gud står bak en uniform natur. Siden vitenskapen krever Bibelens prinsipp om uniform natur, er det rart at vitenskapsfolk kan tro på evolusjonsteorien. De er inkonsekvent.
4. forutsetning: Stole på sansene.
Vi tar for gitt at sansene gir oss et rett bilde av verden. Men hvordan kan vi vite dette? Man kan ”teste” sansene og finne ut at de er til å stole på. Men dette er et sirkulært argument. Man antar at de sansene man bruker til å analyserer ”testen”, er til å stole på, samtidig som det er det man prøver å bevise.
Et livssyn må kunne forklare hvorfor vi kan stole på sansene våre. Bibelen gir svar på dette. Siden sansene våre er skapt av Gud, kan vi regne med at de gir rett bilde av verden. Ateister og evolusjonister stoler også på sansene sine, men i deres livssyn er det ingen rettferdiggjørelse for å kunne stole på sansene.
5. forutsetning: Stole på hukommelsen.
Vi tar for gitt at det vi husker, faktisk skjedde. Man kan teste hukommelsen, og finne ut at den er til å stole på. Men dette er et sirkulært argument. Man antar det man vil bevise. Bibelen gir oss et grunnlag for å kunne stole på sansene. Gud lagde oss slik at vi kan huske fortiden. Men hvis evolusjonen er sann, kan vi ikke vite at vi kan stole på hukommelsen, eller forklare hvorfor.
6. forutsetning: Personlig verdighet og frihet.
Alle folk antar at mennesker fortjener en viss grad av respekt, og at de kan til en viss grad velge selv hva de vil gjøre. Derfor går vi i begravelser til kjente og kjære, og vi føler at folk som gjør valg som krenker andres rettigheter, bør straffes. Et livssyn må kunne forklare hvorfor vi har personlig verdigh
et og frihet. Bibelen gir oss svar på dette. Siden vi alle er ”bilde-bærere” av Gud, fortjener alle respekt og verdighet. Og Gud har gitt mennesker fri vilje. Personlig verdighet og frihet gir ingen mening i et ateistisk verdensbilde.
7. forutsetning:
Det er mange flere ting vi tar for gitt, men som bare gir mening i et Bibelsk syn: Hvorfor har matematiske lover? Hvordan kan musikk og kunst være vakkert? Hvorfor skal vi kunne forstå universet? Hvorfor har vi glede og smerte? Vi kan velge oss hvilket som helst emne, og spørre oss hvilket livssyn som kan gi mening til dette.
Konklusjon:
Den eneste rasjonelle forklaringen på hvordan verden fungerer finner vi Bibelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar